Kunstskole-pop

Je suis animal
Self-Taught Magic From A Book

Tore Løchstøer Hauge

Je Suis Animal ble startet slik alle kule band bør bli startet: med medlemmer fra andre kule indieband med kunstskolebakgrunn. Når bandet i tillegg inneholder briter, er vel dette et så bona fide indieband som det går an å bli. Je Suis Animal har satt seg som mål å skape et unikt lydbilde, og på skiva som de hevder er spilt inn i et gammelt forsamlingslokale midt i skogen, har de definitivt klart det. Albumet høres ut som bastarden til My Bloody Valentine og Nico. Et kjærlighetsbarn adoptert av Stereolab og The Vaselines. Deilig unorskt I likhet med andre Osloband litt i same gate, som f.eks. shoegazerne Maribel og Sally Suicide, eller I was A King for den saks skyld. Med referanser både til amerikansk psykedelia og britisk indie høres Je Suis Animal ut som et band som heller kunne ha kommet ut av New York eller London enn gamle Oslo, og det er tres cool. La oss håpe at flere snarest mulig får øynene opp for dette spesielle unge bandet. En sterk debut av et band som høres befriende friskt og spennende ut. Ikke minst så er det deilig at det kommer opp band som ikke bærer preg av at de er norske, men er bra fordi de rett og slett er bra. 5/6