POP55 – Groove
Less Sophistication
Formelen funnet
oooohhh… lalala… Jessica er tilbake med sitt tredje album.
Av Ronny Svendsen
15.11.2004
Drammensbandet The Jessica Fletchers er med Less Sophistication ute med sin tredje full-lengder. Av en eller annen grunn omtaler presseskrivet, og bandmedlemmene selv i flere intervjuer, What Happened to the? (2003), som debutplaten. Merkelig, for bandet debuterte da sannelig med I Can Shoot You From Here så tidlig som i 1998. Om det er et forsøk på å bagatellisere en svak start vet jeg ikke. Bandet er uansett Perfect Pops fremste flaggskip pr 2004. Jessica Fletchers har siden de vant Zoom for tre år siden turnert land og strand rundt – og litt til. Mye innenlands, men hovedsaklig utenlands. Deres forrige album ble da også utgitt på den amerikanske kredlabelen for retrorock, Rainbow Quartz. En fjær i hatten for miljøet rundt Perfect Pop.
Undertegnede var ikke med allerede fra oppstarten, men oppdaget Fletchers med EPen Sorry About the Noise (2000). Den presenterte et band som var på leit etter “formelen”. Det spriket i flere forskjellige retninger. Låtmessig varierte det fra fantastisk til bedrøvelig – fantastisk var de først og fremst på tittellåta. Den var klassisk 60s-inspirert pop-psych med oohhh’ lalala’, fett orgel og up-tempo Kinks-beat. Etter denne fant tydeligvis The Jessica Fletchers formelen, for det senere utgitte materialet har i stor grad hørt hjemme i 60-talls psychpop-gata som Sorry About the Noise presenterte. Om man er litt slem kan man faktisk mistenke Jessica for å ha funnet formelen med nettopp Sorry About the Noise, siden fjorårets What Happened to the? inneholdt flere låter i samme stilen. Fordelen med å stake ut en retning og følge den 100% er at det er lett å kjenne igjen ei Jessica-låt – 5 sekunder er som regel mer enn nok. Og i disse merkevare-tider der de færreste har tid til å gi noe som helst mer enn 5 minutts oppmerksomhet kan man se at det kan være en genistrek kommersielt sett. Kunstnerisk var problemet at låtene på What Happened to the? langt fra holdt samme nivå som malen som formet den. Jessica hadde funnet formelen, fulgt den til punkt og prikke, men ikke klart å levere innhold som stod i stil.
Oppfølgeren Less Sophistication fortsetter de der de slapp ved forrige korsvei. Formelen følges med 60-talls Kinks-beat, koringer, tøffe orgelpartier, enda flere oohhh’ og lalala’ og mange up-tempo låter. Sommerens radiohit Summer Holiday and Me er oppskriftsmessig tatt med og er en av albumets beste låter. Det hele er catchy, fengende og stilig – og det er ingenting galt med en formel når resultatet blir så bra som her. Man rives lett med og blir sittende å nynne på refrenget, som kan gå minst 10 ganger uten at det er noe problem. Gjentakelse er et effektivt og og ofte brukt virkemiddel i popen. Albumets beste låt, Get Connected, lener seg til en forandring mer mot Zombies enn Kinks. Den har en melankolsk stemning, er krydret med enda mer koring enn det selv Jessica har til vane for å gjøre og prikken over i’en – pianoet – fremhever den gode melodien i tillegg til å forsterke Zombies-assosiasjonen.
Mens vi med disse to låtene får presentert et Jessica Fletchers på høyden, faller de helt igjennom på den Beatles-inspirerte balladen You. Heller ikke her er det noe galt med formen – Lennon-inspirert pianobasert ballade – men innholdsmessig er det strykkarakter. De andre låtene følger stort sett Jessica-malen, men klarer dessverre ikke å feste seg nevneverdig utover de 3 minuttene det tar å spille hver enkelt. The Jessica Fletchers behersker øyeblikket til det fulle. De leverer knallgod ferskvare, men dessverre er holdbarheten i mange tilfeller i korteste laget, selv for en 60-tallselsker som undertegnede.
Jessica Fletchers klarer heller ikke å levere en like sterk låt som Sorry About the Noise – ok, de er veldig nær med Summer Holiday and Me og Get Connected. Less Sophistication innebærer dog en klar nivåheving fra What Happened to the? Med Jessica Fletchers skjemmes vi som vanlig bort med godt pophåndverk, men som sagt er det litt ujevnt låtmessig.
Er du en av de mange som allerede har falt hodestups for The Jessica Fletchers vil du neppe bli skuffet.