O’ jul med din larm og din vrede

Når man skriver en platespalte, og det er jul, er man nærmest forpliktet til å anmelde en juleplate. Grøss. Så jeg prøver å slippe unna billigst mulig ved å skrive om en plate med seks norske indiepop-band som spiller julesanger (og sanger om jula). Mye fordi jeg kjenner meg igjen i tittelen If I make it through Christmas. Men mest fordi det er en skikkelig fin plate.

Selv om jeg liker jula godt, må jeg innrømme at tanken på juleplater gir meg lyst til å krype sammen i fosterstilling under dyna. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg, som svoren hedning, er av den overbevisning om at dette med Jesusbarnet og tre vise menn og slikt som julesanger handler om, er noe nymotens tøv. Men jeg tror det mest er fordi de aller, aller fleste juleplater er helt forferdelige. Har man jobbet i butikk en sesong, og det har jeg, så er man kurert for livet.

De eneste juleplatene som er mulige å høre på er dem som enten gjør noe nytt med julesangene eller takler emnet med humor. Mine to favorittjuleplater er henholdsvis Excelsis – A Dark Noel med gotiske versjoner av julesanger (sjekk sjappa Shadowland i Oslo) og Merry Mex-Mas med den meksiskanske Elvis-etterligneren El Vez.

En ny søker på plassen som min favvis-juleplate er den blodferske samleplaten If I make it through Christmas. Som nevnt ovenfor er det seks norske indiepopband som brer seg ut her, og dermed er denne platen også en fin introduksjon til et musikkmiljø du ikke hører på radioen hver dag akkurat. Alle bandene etterstreber det ett av selskapene bak utgivelsen, Perfect Pop Records, kaller «den fengende melodien, det uimotståelige refrenget, den oppløftende lyden av evig sommer». Du skjønner hvor de vil hen, eller hva? Korte, presise poplåter, klart inspirert av det glade sekstitall.

Så det siktes mot stjernene, og treffes ganske godt opp på trestammene, for å si det sånn. Først ut er Dipsomaniacs, med en litt uengasjert utgave av «When you wish upon a star». Ikke sprek nok til å gi sangen noen ansiktsløftning, og milevis bak en viss gresshoppes versjon.

Så ballet tar seg for alvor opp når The Loch Ness Mouse maler nissen på veggen, og ikke med «bred pensel» heller – de bruker dundre meg sprayboks, disse folka. «Winter reporter» er komponert sammen med et japansk popband, og er stappfullt av smittende lettbent popstemning, flerstemt kor, gla’ bjeller og alt annet som skal til for å dytte det hele så langt over streken at det blir virkelig morsomt.

Som motvekt til denne utskeielsen spiller Cinnamoon en sober cover av John Prines «Christmas in prison», en julecountrylåt som kanskje faller litt gjennom for oss som har hørt for mye på Johnny Cash’ fengselsplater. Men riktig fint er det, gitt.

American Suitcase stiller med eieren av ett av de andre selskapene bak utgivelsen på mandolin (!), og andre jule-effekter på lydsiden. De spiller en tolkning av Merle Haggards (han som skrev «Okie from Muskogee», vet du) «If we make it through December» og det er rent så en sentimental jævel kan kjenne det røre seg i tårekanalene. Så da føles det bra at Loveoctopus og Peru You leverer også bra og litt smårare og ikke så veldig sentimentale bidrag.

Seks band, seks sanger, tre minutter hver. Til lavpris. Sympatisk. Man kan sikkert si mye bevinget om If I make it through Christmas, men jeg foretrekker å se denne platen som et bidrag til min mentale hygiene.

– Didrik Søderlind