Popmesterverk

Karakter: 4.9/6

Haakon, med etternavn Ellingsen, er kjent fra det småpsykedeliske oslobandet The Last James, et orkester som har ligget på is noen år nå. Minstrel er Haakons første soloplate, og han har brukt tiden etter The Last James til å skrive sine beste låter til nå. Minstrel er rett og slett en nydelig popplate. Skal vi se… Det begynner med “Jenny Kiss’d Me” (1), en sang der Haakon har satt musikk til et dikt av James Henry Leigh Hunt, en av nøkkelfigurene innen engelsk romantisk diktning. Musikalsk er sangen representativ for albumet som helhet. Det er en stillfaren og pen melodi, med et klassisk pastoralt poparrangement som umiddelbart gir assosiasjoner til vakre sommerdager i en bugnende blomstereng. Den lyse siden av Nick Drake, om du vil. Ketil Vestrum Einarsen benytter for øvrig platen igjennom et lite arsenal fløyter som understøtter de alltid vakre melodiene og i enkelte tilfeller også gir dem et irskklingende tilsnitt.

Tittelkuttet “Minstrel” (2) er den åpenbare hiten herfra, men siden Haakon gir ut plate på et bitte lite plateselskap uten markedsføringskroner blir det neppe noen hit på ham. Like fullt er dette en av de helt perfekte poplåter, hakket mer “up tempo” enn resten av platen, bortsett fra “Too Much Hello Goodbye” (7) som nesten rocker. “Minstrel” er en uhyggelig innsmigrende og pen sang som handler om nettopp det å trenge gjennom til mennesker med sin kunst, noe Haakon skulle ha de beste forutsetninger for med låter av en slik kvalitet som han skriver. Det er også grunn til å trekke fram navnet Kyrre S. Fritzner (tidligere frontfigur i Rambelins og produsent for blant annet deLillos og Tor Endresen) som sammen med Haakon har arrangert og produsert og også spiller en haug forskjellige instrumenter.

Med Haakons flotte låter som utgangspunkt har de to ferdigstilt et lite popmesterverk helt i det stille. Minstrel er en plate for feinschmeckere, og det er ikke klysete ment. Haakons popmusikk er i utgangspunktet for alle, men distribusjonen er neppe veldig omfangsrik.

– Erik Valebrokk