“Slanted” er for mange en stor og hyggelig overraskelse med en Oslo/Røyken-gruppe som, for det jeg vet, må ha holdt på i minst 10 år under forskjellige navn. The Time Lodgers er et møte mellom psykedelisk 60-tallspop og nyere engelsk skranglepop. Et slikt møte har allerede funnet sted i andre land og sikkert også i Norge, men ikke på den måten vi blir servert her.

Et totalt bånn ærlig prosjekt hvor inspiratorene ikke bare blir gjengitt, men også hyllet på en totalt innbydende måte. Det dreier seg ikke bare om egen formidling, men også om profeti for genren. Og det gjør godt å kunne observere det faktum at det fremdeles finnes de som vil bygge hverandre opp istedenfor å bryte hverandre ned, slik gjennomgangstonen er blant “aristokratene” i musikkverdenen.

En ypperlig debut for de som hater masochistisk boogie rock, liker eventyr og som lever sine dager upåvirket av den stigende realismen som liksom skal være skremmende. “Slanted” har et par barnesykdommer, for eksempel er det vanskelig å spore begge gitaristene til enhver tid, litt rotete rundslag av trommeslageren, men det er egentlig bare bagateller. Eneste store mangelen er  et klistremerke som skulle ha vært på coveret, “garantert gitarsolo-fri”.

Hva kunne vel vært mer jævlig for en høyhåret Stovnergutt med kelnerkort dressjakke enn å snø inne på fjellet med Time Lodgers i en cd-spiller som ikke lot seg stoppe.

-Big Boner

(Fra Natt & Dag, 1993, Norway)