Pastoral trubadur

Pastoralt landskap med grønne, bølgende heder. Yorkshire. Eventuelt Irland. Det er det jeg først tenker på når jeg hører denne skiva. Perfekt visepop kanskje, men dette ligner ikke veldig mye på det Perfect Pop har gitt ut tidligere. Eneste måtte være spor 7, “Too Much Hello Goodbye” som er fengende gitarpop. Skiva passer dog godt på Island (pink label), eller kanskje til og med Harvest, rundt 1970. Nok ei retroskive? Egentlig ikke, for produksjonen låter definitivt fra i dag.

Haakon Ellingsen var med på fire ganske så underkjente pop-plater på 90-tallet, tre med Last James (psych-aktig pop) og ei med Gramophones (mer rein pop). Nå har han tatt et skritt eller to til siden og strippet det hele ned betraktelig, men de gode melodiene har han utvilsomt stadig i behold.

Et par av låtene har vært ute før, og de er begge blant de beste på skiva. “Peace Comes To Town” var med på Perfect Pop-samleren Bestrummed, og er ei fin nestenpop-låt som løftes ekstra av Maria Moes gjestevokal. “Boy” var med i to andre versjoner på to forskjellige singler med Gramophones og er ei riktig fin, klassisk vise. I tillegg vil jeg trekke fram åpningslåta “Jenny Kissed Me” med tekst av den engelske poeten Jeffrey Leigh Hunt (1785-1859), samt tittellåta, som øyeblikkelige vinnere.

Haakon har fått med seg Kyrre “Rambelins” Fritzner både som produsent og musiker (til sammen spiller de to en endeløs rekke instrumenter), og det er godt å vite at han fortsatt kan sine saker. I tillegg til de mer vanlige instrumentene er her alt fra mandolin og bouzouki til fløyter og trompet. Jeg synes dette har blitt ei fin skive, sjøl om noen av låtene faller litt gjennom som småkjedelige.

Nå fikk jeg jamen lyst til å hente de gedigne LP-boksene til Nick Drake og Sandy Denny ned fra hylla. Hadde jeg bare hatt tid til å høre på dem. Men tid har man jo ikke i 2001.

– Terje Haugli